Gaustatoppen

Vi har vært på fjelltur, topptur eller telttur kall det hva du vil, fantastisk var det ihvertfall. Reise følge til meg å Marley var Kine, Erik, Diesel og Kito. Turen skulle gå opp til Gaustatoppen og ned på andre siden for å telte. Hvordan det gikk, kan du lese om litt lenger nede.

Stien begynner fin med jevn stigning det første stykke, så går det over i mer steinete litt smalere sti, brattere oppover. Etter nærmer 2 timer gåing i konstant oppoverbakke med sikkert 25 kg på ryggen begynner jeg å kjenne det i lårene. Marley går som en helt å trekker å skjønner ikke hvorfor vi må pause litt oftere enn i starten. Reise følge henger med, men den tunge sekken og harde underlaget merkes der også. Når vi nærmer oss toppen trengs det litt motivasjon for noen og vi blir enige om at vi tar Gaustabanen ned igjen. Når vi endelig nådde toppen etter ca. 3,5 time, var all gåingen vært det.

Erik var hyggelig å gikk inn på hytta å kjøpte vaffel og brus til oss. Så var vi oppe på topp platået for å ta bilder av den nydelige utsikten. Må innrømme at det var litt skummelt utover på kanten når det ikke var gjerde og mange hundre meter ned.

Så var det nedturen. Det var da en kabelbane som strekker seg fra toppen av fjellet og ned til bunns. Det var en dyr tur ned i en stappa full vogn med 3 hunder, 3 sekker, 4 mennesker. Gleden var stor når vi var nede og i tillegg fikk hjelp av kjekke menn, med de store sekkene vi hadde.

Vi gikk så ca. en 30 min mot det stedet vi hadde parkert bilene og satte opp camp med det største vannet i nærheten. Hvis vi ser bort i fra all vinden, noen gnagsår og at vi burde satt sekken igjen ned før turen opp. Vil jeg konkludere med at det var en strålende tur. Og et hyggelig følge som hadde sin første topptur, med telting.