Rørosløpet 2019 – en berg og dalbane

Sent en onsdags kveld i slutten av januar, satt jeg i telefonen med oppdretteren til Heilo. Hun forteller at hun skulle på Rørosløpet og kjøre med 2 4-spann, men at hun har 9 hunder og synes det er dumt at den ene ikke skal få gå. Så lurer hun på om jeg skal, jeg sier igrunnen ikke, for jeg ønsket ikke å kjøre med bare en hund. Da sier hun at jeg kan låne den ene hunden fra henne (som ble Luna) og bestemmer meg for å melde oss på. 3 dager etterpå ble jeg syk å lå rett ut i 4 dager, men så begynte jeg å bli litt bedre. Vi måtte jo reise å prøve.

Fredag 8.februar hadde Heilo, Marley og jeg pakket bilen. Vi var på vei til Rørosløpet, som er i Vauldalen. Når vi kom fram ble vi møtt av hyggelige kjente og ukjente folk, vi fikk sjekket inn og kommet oss på plass på rommet, spist litt middag, luftet hundene og snakket med folk. Vi tok kvelden relativt tidlig, var trøtt etter kjøringen og ville være uthvilt til start.

Lørdagen kom og Marley, Luna og jeg stod klare på start streken. Forholdene og været var ikke helt på topp, med noe løse spor, snø og vind, en helt ny hund for meg å Marley ble lørdagen en motivasjons prøvelse. Etter 6 km ville Luna tilbake til start og ikke fram, dette var nok litt grunnet en litt hormonell Marley, men vi kom oss omsider igang igjen. Med litt kortere line på Marley. Forbi passeringer tok også tid, stort sett passerte andre oss. Etter ca. en mil er løypa noen steder blåst bort, slik at vi går feil og må snu å gå tilbake før vi kommer på rett spor igjen. Jeg var heller ikke så flink å få i meg noe energi på veien, som gjorde at jeg var litt grinete. Når vi har passert 2 mil begynner en stigning på 250 høydemeter som varer i ca. 5 km. Takket være to sterke hunder, spesielt Luna kom vi oss opp. Når vi omsider kom i mål var jeg fysisk og mentalt utslitt. Ikke særlig motivert for å gå en dag til. Men….

Etter noen samtaler og søvn, mat og søvn igjen gikk vi ut søndag med nytt mot. Hadde tatt litt lærdom av dagen før og fikk satt Luna foran Marley, slik at hun fikk gå i fred. Løypa var blitt fastere over natta og være holdt seg til opphold. Så fikk jeg i meg litt mer energi. Dette skulle vise seg å gjøre søndagen fantastisk, ingen tull og hundene gikk som bare det. Vi kjørte 1 time og 10 minutter raskere enn dagen før. Jeg var så stolt når vi kom i mål at tårene fant veien fram.

Vi klarte dessverre ikke å hente inn nok tid til å få løpe godkjent som en langdistanse C test. Men Vi klarte å få en 3. plass av 6. Veldig fornøyd med det. Satser på å komme enda sterkere tilbake neste år.